Intervju på Kvaløya VGS 7. Desember 2023
Intervjuholdere: Inge Jøran Takøy (pedagogisk leder) og Lisa Boine (skolebibliotekar)


Mari Veierud Busch Foto: Mari Veierud Busch

Mange som skriver bøker uttrykker gjerne at det er en prosess der man gjør seg sjøl sårbar, og noen bruker begrepet «å kle av seg» når man skriver bok. Man vil tro at det krever en stor grad av sjøltillit, spesielt når man skriver en lærebok. Er det noe du kjenner deg igjen i? Og hva motiverte deg til å begynne å skrive boka?

“Jeg føler ikke at jeg «kler av meg» på den måten, men jeg har vært oppmerksom på at jeg skriver en bok for lærere, sånn at jeg må være presis. Også er det jo det at enten det er en roman man skriver, diktsamling eller ei fagbok, så er det jo et åndsverk. Det er ikke til å unngå at man legger deler av seg selv i det, men ikke på den måten at jeg føler at jeg blottlegger meg. Det er ikke jeg som privatperson som får komme til uttrykk i boka, eller som får uttrykke seg i boka, men det er jeg som fagperson og lærer. Dermed føler jeg meg nok ikke like avkledd som den som skriver skjønnlitteratur og som i større grad kanskje må legge noe av seg selv i karakterene sine eller i historien de forteller.”

Gikk det lang tid fra du begynte å tenke tanken at «skal æ kanskje gjøre det?» til at du gikk over til handlingsnivået «ja det skal jeg faktisk begynne med»?

“Både ja og nei. Jeg hadde noen elever for noen år siden som var veldig åpne for alt i undervisninga. Alle, eller nesten alle, torde å prøve og var med på alt, og det gjorde at jeg fikk et slags overskudd. Dermed skrev jeg en skisse til bokidéen på våren det samme året og søkte skrivestipend fra Det faglitterære fond. Jeg fikk avslag på den første søknaden, men så gikk det en faen i meg - er det lov å banne? - så jeg leverte akkurat samme søknad etter sommeren til tildelingsrunden på høsten. Jeg så nemlig at det var ulike mennesker som satt i komiteen vår og høst, så jeg tenkte at det kunne hende at bokprosjektet ble vurdert litt annerledes av den andre komiteen, og at jeg kanskje da kom igjennom nåløyet. Jeg fikk skrivestipend på det andre forsøket. Det gikk altså ikke så lang tid fra idé til handling, men det gikk ei stund fra start til slutt, fra da jeg begynte å skrive til jeg faktisk fullførte prosjektet. Jeg begynte skrivinga i februar 2019 og fullførte arbeidet i november 2023.”

Tanken med boka du har skrevet er at det er en didaktisk bok, som med andre ord kanskje er ment primært for lærere, og ikke en lærebok for elever som man kanskje kan tenke. Var tanken klar på forhånd? Var det noe du savnet ved faget eller var det noe annet som gjorde det klart at det var den retningen du skulle gå?

“Jeg har aldri hatt noen plan om å skrive ei lærebok for elever. Boka er skrevet for høyere utdanning. Den er ment å skulle «treffe» lærerstudenter, altså kommende psykologilærere, og psykologilærere som allerede jobber i skolen. Dette har gjort det litt mer utfordrende å skrive boka, fordi jeg må treffe to målgrupper parallelt, både de som har erfaring fra skolen og som er i skolen i dag, og de som ennå ikke har kommet seg ut i skolen, men som er studenter. Grunnen til at boka også skal treffe lærere, er at det ikke finnes en slik bok fra før. Jeg leita etter ei slik bok da jeg begynte å undervise i psykologi for snart ti år siden, og i løpet av den samme tiårsperioden er det fortsatt ingen som har skrevet ei fagbok i psykologididaktikk.”

Så da bestemte du deg for å gjøre det sjøl?

“Ja, da ble det min jobb! (stemningsfull latter)”

Fantastisk!

Så vil de fleste lure på hvor mye arbeid det var? Idrettsspørsmålet ville jo vært «ville du gjort det igjen?». Hvordan vil du sammenligne arbeidet for eksempel med å skrive en hovedfagsoppgave/masteroppgave eller lignende?

"For å svare på idrettsspørsmålet om jeg ville gjort det igjen: ikke hvis du spør meg i dag, men hvis du spør meg igjen om et par år - kanskje. Det har vært hinsides mye arbeid å skrive denne boka 

For det første fordi jeg ikke har hatt en «mal» jeg kunne følge. Jeg har selv vært nødt til å vurdere hva som er relevant for undervisning i psykologi i skolen og derfor innholdet i boka. 

For det andre fordi det å drive undervisning eller å være lærer krever oversikt over så mange ulike felt som må trekkes inn og dekkes i boka.

For å sammenligne med en hovedfagsoppgave eller masteroppgave, så vil det da typisk være kun ett tema man konsentrerer seg om. I ei bok som dette, derimot, som skal være både for kommende lærere og som skal funke for lærere som allerede underviser i faget, må man gå i dybden av flere tema, for eksempel læreplanhistorikk, vurdering, psykologisk literacy, undervisning om sensitive tema, som man har mange av i psykologifaget, hvordan man «møter» elevene i undervisninga, hvorfor elevene velger faget og mye mer. Jeg vil anslå at det har vært fire-fem ganger mer arbeidskrevende enn da jeg skrev masteroppgave. Da skjønner du nok hvorfor jeg ikke vil skrive ei tilsvarende bok igjen med det første?"

Du tok ifra enhver motivasjon som går og tenker på å skrive en bok!

“(Lett latter)”

Men alle skjønner at det er et arbeid. Men hva med gleden ved å jobbe med boka og gleden ved å fullføre samt å stå i det, har du noen betraktninger om det?

“Noe av det beste jeg vet, som den gode nerden jeg er, er å lese godt formulert fagstoff. Enten en god fagartikkel eller noe annet som er godt formulert, da koser jeg meg veldig. Jeg finner mye glede i å kunne fordype meg i god forskningslitteratur. Selv om det er mye jobb, så finner jeg også glede i det, fordi jeg glemmer tida når jeg leser interessant og godt fagstoff. Når jeg ser tilbake på prosessen med boka, er det mest glede, bittelitt frustrasjon, men mest glede.”

Vi i redaksjonen har jo fått bladd litt i boka di og boka fremstår som veldig praktisk, blant annet med flere konkrete undervisningsopplegg. Kunne du kanskje forklart litt om hvorfor du valgte en såpass god innfallsvinkel i boka?

"For det første så har jeg gjort et bevisst valg om at det ikke skal være ei «kokebok». Jeg vil ikke fremstille undervisning som noe man kan lese om i en bok, for så å ta det med seg som fiks ferdig undervisning i klasserommet og tro at det fungerer. Det vil det ofte ikke gjøre. Det er ulike elever i alle klasserom, ulike størrelser på gruppene og ulike lærere. Men, jeg vet at i en pressa lærerhverdag så kan man trenge noe ad hoc hvis det for eksempel har vært en situasjon man har vært nødt til å prioritere å håndtere og derfor ikke fått planlagt undervisninga slik man tenkte eller om man trenger idéer når man selv ikke ha overskudd til å tenke ut noe. Med andre ord vil jeg at boka skal være et sted å finne idéer hvis man er tom for tid eller idéer.

Jeg har prøvd å tone ned «oppskrifts»-delen i boka, og prøvd å begrense det til to kapitler og et minimum av undervisningsopplegg, altså ett og noen ganger to undervisningsopplegg til hvert av kompetansemålene i læreplanen. Samtidig er undervisningsoppleggene i boka ofte ikke bare knyttet til ett kompetansemål, men gjerne til flere kompetansemål og til de grunnleggende ferdighetene i faget. Jeg kan heller ikke komme unna at jeg nevner praktiske ting man kan gjøre i psykologiundervisninga flere steder i boka, for eksempel hvordan man kan gjennomføre forberedelsesdag til muntlig eller skriftlig eksamen eller hvordan arbeid elevene gjør i timene kan «trekkes ut» av klasserommet og faget og gjøres relevant for andre enn elevene selv. Og så er det dette med at det er to målgrupper for boka. Studentene skal jo ha en del opplæring før de blir lærere, men man trenger ikke å «lære opp» lærere til å bli lærere. De som allerede er lærere og underviser i faget, antar jeg at har tilstrekkelig ballast og derfor ikke trenger det samme som studenter. I boka har jeg derfor prøvd å balansere mellom teori og praksis, og jeg har forsøkt å unngå at den blir for «tung» teoretisk, samtidig som det ikke skal være en «kokebok». "

Psykologifaget har blitt populært med tida og mange tusen elever velger programfaget. Parallelt kan registreringer tyde på utfordringer med ungdommens psykiske helse i dag. Kanskje har du og andre lærere som underviser i psykologi erfart at ungdommene selv sliter med tema det undervises i? Om det er tilfellet vil det trolig føles krevende i en undervisningsrolle. Hvilke erfaringer og hvilket synspunkt har du på saken?

"Du starta med å si det at det er mange elever som velger faget og at det rapporteres om flere psykiske utfordringer blant elever, kanskje særlig gjennom selvrapportering. Dette vil kunne komme mer til uttrykk i psykologi enn i andre fag. 
Psykologi er et fag hvor det vil være flere sensitive tema enn i de fleste andre fag, hvorav psykisk helse er et av dem. Dermed bør man som psykologilærer være nøye med å forklare elevene hvilken rolle og utdanning man har samt forklare for elevene at det er forskjell på å være utdanna innen klinisk psykologi som psykolog og det å ha utdanning i vitenskapsdisiplinen psykologi. I undervisning er jeg veldig nøye med dette. Tidlig i skoleåret snakker jeg med elevene om forskjellene mellom det som er personlig og det som er privat. Elevene kan gjerne dele erfaringer knyttet til hva som skjer med dem når de blir stressa, strever med å sove om natta eller hvordan de kommuniserer med andre. Det er personlige opplevelser, men de avslører ikke sensitive ting om elevene. Det som er privat eller sensitivt, vil jeg ikke at de skal dele i timen. De må derfor tenke gjennom og være oppmerksomme på hva de deler, slik at de ikke plutselig har sagt noe om seg selv de ikke egentlig vil at medelever skal vite.

Det er likevel slik at elevene vil kunne assosiere det vi jobber med i psykologifaget til egne opplevelser og erfaringer. I psykologi jobber vi naturlig nok også med temaet psykisk helse, og det vil for psykologilærere kunne se ut som at det er flere av psykologielevene som strever med psykiske utfordringer enn elever som har valgt andre fag. De færreste av elevene som velger psykologi, velger dette fordi de har psykiske vansker eller lidelser. De aller fleste velger faget fordi de vurderer det som interessant eller fordi de mener det er nyttig. "

Det er tydelig at du har vært innom mye fagstoff. Det viktigste er nok tatt med i boka di, men hvis du skulle gitt noen råd til andre psykologilærere utover det som står i boka, er det annet fagstoff som du vil trekke frem?

“Jeg skulle gjerne hatt med et eget kapittel i boka om grunnleggende ferdigheter eller hatt med noe mer spesifikt om det å lese, skrive og regne i faget. Men når boka nå er som den er, er et råd å ta utgangspunkt i referanselista og fordype seg i primærkildene. I referanselista er det blant annet oppført ei dansk og ei engelsk bok om undervisning i psykologi i henholdsvis Danmark og Storbritannia, og i de to er det en del å hente, selv om en del av dette ikke uten videre kan overføres til norske klasserom og den norske læreplanen. Den danske boka legger blant annet mer vekt på fagskriving enn jeg har gjort i mi bok.”

Du var kommet godt i gang med arbeidet da Norge var helt og delvis nedstengt, hvordan påvirka Korona og den nedstengte situasjonen arbeidet din?

"Situasjonen gjorde det uaktuelt å søke permisjon til skriving. Planen var å skrive et par måneder også det skoleåret, men det ble satt på vent. Alt tok mye mer tid når elevene satt på hjemmeskole, enn det gjør når man har elevene i klasserommet. 

Samtidig gjorde denne situasjonen meg mer oppmerksom på at man bør ha digitale alternativer til den stedlige undervisninga. En del av undervisningsoppleggene jeg foreslår i boka kan derfor også gjennomføres heldigitalt. Tidlige utkast til disse oppleggene oppstod under nedstenginga. "

Sånn sett var du jo med allerede i starten med å utvikle heldigitale løsninger for undervisning, og boka di er fantastisk sett i lys av det. Pandemien var en stor grunn til at mye ble digitalt. Det er ikke sikkert vi hadde klart å innføre en nasjonal reform på økt digitalisering i befolkninga om vi hadde planlagt det, i motsetning til hva pandemien gjorde. 

“Ja, det ble veldig akutt og nødvendig!”

Hvilke råd vil du gi til andre lærere som tenker litt i samme gata som det du gjør?

"Jeg tenker at man må formulere en idé og prøve å søke midler. Det koster å ta permisjon fra jobb og det koster å ta seg tid til skrivinga. Også må man ikke nødvendigvis gi opp om man får avslag første gang. Hvis man tror nok på idéen sin, er det bare å fortsette å søke til man får midler til det.

I tillegg kan det nok være lurt å få et forlag med på laget tidlig i prosessen. Da jeg begynte å skrive hadde jeg ingen forlagsavtale. Min avtale med Fagbokforlaget ble inngått for halvannet år siden, og det var et godt stykke ut i skriveprosessen. "

Hva var det beste og hva var det verste eller det tyngste med å skrive boka?

"Både det verste og det beste har vært å skrive på egenhånd. Når jeg skriver helt selv, så styrer jeg min egen tid fullt ut, men jeg har ingen medforfattere å kaste ball med. I perioder har det vært vanskelig å få framdrift i skrivinga, og da hadde det vært kjekt å ha noen andre som enten kunne pusha meg til å skrive eller å ha en å skrive sammen med. Det aller beste har likevel vært å kunne fordype seg i faglitteratur.

En annen fordel med å skrive alene, er at jeg er hundre prosent sikker på at jeg har en gjennomgående skrivestil i boka, noe som ellers kan variere hvis det er flere forfattere eller om det er ei bok med redaktør og mange bidragsytere."


Gratulerer til forfatter og vår kjære kollega Mari med første bokutgivelse! 
Vi er meget stolte alle sammen på Kvaløya videregående skole.